Hvor mye dyp søvn trenger man

?

Introduksjon:

Dyp søvn er en viktig del av en god og helsebringende søvnrytme. Det er i denne fasen at kroppen hviler og gjenoppretter seg. Men hvor mye dyp søvn trenger man egentlig for å føle seg uthvilt og opplagt? Dette er et spørsmål som ofte blir stilt, og i denne artikkelen vil vi gi en grundig oversikt over hvor mye dyp søvn som er nødvendig, presentere ulike typer dyp søvn og se på hva som er populært innen søvnundersøking, samt diskutere ulike perspektiver på hvor mye dyp søvn som trengs.

Hva er dyp søvn?

Dyp søvn er en fase av søvnrytmen som også blir referert til som slow-wave sleep (SWS) eller non-REM (rapid eye movement) søvn. Denne fasen kjennetegnes av en lav hjertefrekvens, langsomme hjerneskallinger og dyp pusting. Under dyp søvn regenererer kroppen seg, og det skjer reparasjon av celler, vekst og restitusjon av immunforsvaret.

Det finnes to typer dyp søvn: N3 og N4. N3 eller tredje trinn av dyp søvn er den dypeste fasen, der kroppen er vanskelig å vekke, og N4 eller fjerde trinn av dyp søvn er den fasen der det er vanskelig å vekke personen og hjertet slår saktere enn vanlig.

Hvor mye dyp søvn trenger man?

Det anbefales at voksne får mellom 7-9 timers søvn per natt for å føle seg uthvilt og opplagt. Av dette bør omtrent 20-25% være dyp søvn. Det vil si at en voksen person bør få mellom 1.4-2.25 timer dyp søvn per natt. Dette kan variere noe fra person til person, og noen individer trenger mer eller mindre dyp søvn for å føle seg uthvilt.

Kvantitative målinger om dyp søvn

Det har blitt utviklet ulike metoder og verktøy for å måle mengden av dyp søvn man får per natt. En av de mest vanlige metodene er bruk av søvnmåler, enten i form av armbåndsur eller apper på mobiltelefoner. Disse enhetene kan registrere bevegelse, hjerterytme og pustefrekvens for å bestemme hvilken søvnfase man er i, inkludert dyp søvn.

Det er også mulig å måle dyp søvn ved hjelp av en polysomnografi (PSG) som innebærer å sove over natten på et laboratorium hvor man blir koblet til ulike sensorer for å overvåke hjerneaktivitet, øyebevegelser, muskelaktivitet og annen relevant informasjon. Resultatene fra en PSG gir en nøyaktig avlesning av dyp søvn og andre søvnstadier hos den enkelte individ.

Hvordan forskjellige dyp søvn varianter skiller seg fra hverandre

Som nevnt tidligere er det to typer dyp søvn: N3 og N4. N3 er den første fasen av dyp søvn og den mest vanlige delen av dyp søvn hos voksne. I denne fasen er det fortsatt en del hjernemønsteraktivitet, men man er vanskelig å vekke opp.

N4 er den fasen der dyp søvn er dypest. I denne fasen er det minimal aktivitet, og kroppen er i den dypeste form for hvile. Man kan si at N4 fase er den fasen der man er i en dyp koma.

Historisk gjennomgang av fordeler og ulemper med dyp søvn

Det har vært mange studier om fordeler og ulemper med dyp søvn gjennom årene. Fordelene med dyp søvn inkluderer regenerering av celler, styrking av immunforsvaret, forbedret hukommelse og konsentrasjon, samt bedre fysisk og mental ytelse. Ulemper kan inkludere søvnlidelser, som søvnapné, som kan redusere mengden dyp søvn man får. Videre kan stress, dårlig kosthold og dårlige søvnvaner også påvirke mengden dyp søvn man får.

Konklusjon:

Dyp søvn er en viktig del av en sunn livsstil, og det er nødvendig å få tilstrekkelig mengde dyp søvn for å føle seg uthvilt og opplagt. Mens anbefalingene varierer noe, er det i gjennomsnitt anbefalt at voksne får 20-25% av sin totale søvn som dyp søvn. Det finnes ulike tester og verktøy for å måle mengden dyp søvn man får per natt, og det er viktig å se på både kvantitative målinger og individuelle behov for å avgjøre hvor mye dyp søvn man trenger. Ved å prioritere dyp søvn og vedlikeholde sunne søvnvaner kan man oppnå økt energi, fysisk og mental ytelse, og generell velvære.